Sliten....
Jeg er så fryktelig sliten om dagen, men greier ikke å sette fingeren min på hva det er.
Er jeg syk? Er det økonomiproblemene som begynner å gå på helsa løs? Jobber jeg for mye?
Har bestilt legetime i allefall så får vi se om han finner noe.
Kroppen er sliten, står på hele dagen for ungene sin skyld, og når de er lagt har jeg ingenting mer å gi. Føler meg konstant trøtt og utmattet, selv om jeg nå har fått godt med søvn. (Stort sett 6-7 timer per natt)
Økonomien går greit. Litt krise i heimen i helga, for da var kontoen tom, yngste hadde diare og gikk nesten tom for bleier. Heldigvis gikk det greit.
Solgte et klesplagg på Facebook, og derfor fikk jeg inn 100 kr på konto i dag og kan kjøpe bleier.
Men den følelsen var ikke god.
Følelsen av at du skal ha noe viktig som koster 16 kr, og kontoen er skrapa! (Fordi jeg har prioritert regninger, og mat har vi jo kjøpt inn for 2 uker av gangen. Så i utgangspunktet har vi jo det vi trenger)
Venter inn rundt 3500 kr. Så da får jeg betalt bilen, og litt ekstra til bl.a litt mer mat. (Mangler en del basics)
Postkassen er fremdeles veldig tom. Er som sagt nesten ajour nå, så ting går egentlig ganske bra.
Føles veldig deilig å ha en veldig tom regningsboks! :)
Supermamma til to. Gjeldsslave som jobber seg sakte men sikkert ut av økonomisk usikkerhet. 
5 kommentarer
Kan godt tenke meg du begynner å kjenne på kroppen alt det arbeidet og ansvaret for økonomien som har hvilt på deg så lenge. Det kan jo også tenkes at du ikke har fått alle vitaminbehov dekket gjennom kostholdet? Kanskje mangler du noen næringsstoffer siden fokuset så lenge har vært å ha penger til NOK mat. Hvis du syns det er vanskelig å snakke om økonomiske blundere i fortiden som du strever med å rydde opp i nå til legen, så kan du jo bare si at dere har fått lavere inntekt pga mannens langtidssykdom, og at du dermed må jobbe over full stilling for å få inn mest mulig penger til husholdningen. Viktig at legen får det fulle bildet for at du skal kunne få god nok hjelp.
SvarSlettGi deg selv en klapp på skulderen, i hvert fall. Tenk på hva du har klart siden du startet. Du bestemte deg for å komme ut av den vonde situasjonen, du har slåss mot så mye og du har vunnet mange kamper. Ennå er du ikke der du vil være, men tenk hvor mye nærmere du er nå! Jeg beundrer virkelig stayer-evnen din. Selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut for deg bestandig. Og så deler du historien med oss, så modig og klokt. Håper det er en slags terapi for deg også. Ønsker deg alt godt, du kommer til å klare det! Bare fortsett å ta de avgjørelsene du vet trengs. Ta en dag av gangen, men se for deg målene dine langt der framme. Og lær bort erfaringene dine til ungene. Håper også at du har støtte hos mannen din, at han ser hva du får til. Du fortjener bare SÅ mye anerkjennelse! Klem, klem!
SvarSlettIkke glem å sette av litt tid til DEG. Her bytter vi på å legge begge ungane, slik at annenhver kveld har jeg "fri", og i helgene bytter vi på å sove lenge. Hos oss hjelper det mye :)
SvarSlettEr nok det at du har jobba mye, og det økonomiske stresset har satt seg i kroppen.
Jeg kjenner deg ikke og dumpet akkurat innom bloggen din, men synes det høres ut som at du gjør en god jobb. Stå på, dette klarer du!
SvarSlettTusen takk alle sammen! Har de siste dagene hatt litt mer energi. Skal til legen i morgen, så spennende om han finner noe galt. Mulig jeg bare var mentalt utslitt!
SvarSlett