Det har vært mye snakk om barnefattigdom i det siste, og jeg kan tenke meg at mørketallene er store.
Det er nok mange familier der ute, som har mye gjeld, men har helt greie inntekter som spises opp av renter og avdrag hver mnd. Inkassokrav og forsinkelsesrente.
Alle disse som egentlig ikke er fattig på papiret, men som sliter med å få mat på bordet hver mnd. Det er nok mange barn som blir påvirket av at foreldrene har satt seg i stor gjeld.
Disse barna regnes ikke med i statistikken, fordi foreldrenes inntekt i utgangspunktet er høy.
Mine barn har mat på bordet, de har tak over hodet og de klærne de trenger. Men vi kan ikke gå på kino like ofte som de andre familiene. Svømmehallen er for dyrt, dit drar vi bare et par ganger i året. Vi fikk ikke reist på ferie i år, vi tok oss ikke råd til noe som kostet penger. Vi var mange turer på stranda, vi hadde basseng i hagen, ungene koste seg og det var ferien vår.
Ungene legger allerede merke til at vi er annerledes, at vi ikke kan gjøre det som alle andre gjør.
Men når det er sagt. Selv om jeg skulle ønske vi hadde økonomi til å gjøre ting som koster penger oftere, så er det ingen som lider noe nød.
Ungene mine setter veldig stor pris på det når vi f.eks drar på kino. (Det gjør vi kanskje en gang i året). De blir kjempe glad når de arver klær, sykler og andre ting.
Foreløpig er det ikke noe problem å arve klær, og det har ikke vært noe press ang. merkeklær enda. Vet at venninnen min sin datter allerede i 2. klasse begynte å mase om merkeklær, men det har ikke skjedd hos oss. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn.
Mine barn er ikke fattige. Men vi er ikke rike heller. Men vi har funnet en måte å leve på, som gjør at vi greier oss selv om det ikke er noe særlig igjen etter alle regninger er betalt.
Det er nok ikke lett å være barn, når foreldre sliter økonomisk. For ingen barn har lyst å skille seg ut, man vil jo bare være som alle andre barn, og ha en familie som er som alle andre familier.
Det er lite fokus på det, men barn i en familie med mye gjeld, kan være like fattig som et barn som er avhengig av sosialstønad fra NAV.
Det er nok mange familier der ute, som har mye gjeld, men har helt greie inntekter som spises opp av renter og avdrag hver mnd. Inkassokrav og forsinkelsesrente.
Alle disse som egentlig ikke er fattig på papiret, men som sliter med å få mat på bordet hver mnd. Det er nok mange barn som blir påvirket av at foreldrene har satt seg i stor gjeld.
Disse barna regnes ikke med i statistikken, fordi foreldrenes inntekt i utgangspunktet er høy.
Mine barn har mat på bordet, de har tak over hodet og de klærne de trenger. Men vi kan ikke gå på kino like ofte som de andre familiene. Svømmehallen er for dyrt, dit drar vi bare et par ganger i året. Vi fikk ikke reist på ferie i år, vi tok oss ikke råd til noe som kostet penger. Vi var mange turer på stranda, vi hadde basseng i hagen, ungene koste seg og det var ferien vår.
Ungene legger allerede merke til at vi er annerledes, at vi ikke kan gjøre det som alle andre gjør.
Men når det er sagt. Selv om jeg skulle ønske vi hadde økonomi til å gjøre ting som koster penger oftere, så er det ingen som lider noe nød.
Ungene mine setter veldig stor pris på det når vi f.eks drar på kino. (Det gjør vi kanskje en gang i året). De blir kjempe glad når de arver klær, sykler og andre ting.
Foreløpig er det ikke noe problem å arve klær, og det har ikke vært noe press ang. merkeklær enda. Vet at venninnen min sin datter allerede i 2. klasse begynte å mase om merkeklær, men det har ikke skjedd hos oss. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn.
Mine barn er ikke fattige. Men vi er ikke rike heller. Men vi har funnet en måte å leve på, som gjør at vi greier oss selv om det ikke er noe særlig igjen etter alle regninger er betalt.
Det er nok ikke lett å være barn, når foreldre sliter økonomisk. For ingen barn har lyst å skille seg ut, man vil jo bare være som alle andre barn, og ha en familie som er som alle andre familier.
Det er lite fokus på det, men barn i en familie med mye gjeld, kan være like fattig som et barn som er avhengig av sosialstønad fra NAV.
Supermamma til to. Gjeldsslave som jobber seg sakte men sikkert ut av økonomisk usikkerhet. 
