Vi er på leting etter et nytt sted og bo. Jeg ønsker meg rett å slett et sted der jeg kan slappe av, som føles som et hjem, et sted vi rett og slett kan trives.
Jeg hadde jo håpet vi kunne bo lenge der vi bor nå, men vi mistrives veldig og føler ikke at vi kan slappe av der pga eierne av huset.
Det å føle seg overvåket i sitt eget hjem er ikke en god følelse.
Her om dagen ble vi kontaktet av et eiendomsfirma som sa de hadde et hus til leie. De skulle kun ha 2500-300 kr i mnd! De la ikke skjul på at huset ikke var i særlig god stand og huset hadde utedo.
Første hadde jeg ikke tenkt å kontakte dem en gang. Men så begynte jeg å tenke på hvilken mulighet dette kunne være!
Tenk å kunne bo så billig. Spare 10 000 kr i mnd. Og om et år eller to så kunne vi ha spart opp nok til å kjøpe noe eget!
Vi var utenfor huset å tittet, det lå idyllisk og sentralt til.
Dagene frem til visning var laaaange, og vi var så spent. Tenk hvis vi kunne få satt inn en do der, og male litt, så kunne dette bli et kjempe koselig sted å bo de neste årene.
I går var vi på visning. Og vi forsto raskt at dette stedet trengte mye mer enn et strøk maling! Vi måtte ta et av rommene og rett og slett lage et baderom med dusj og toalett.
Å fikse opp et hus fra slutten av 1800 tallet, som ikke har vært gjort noe særlig med på alle disse årene, gamle vinduer, dårlig isolasjon, gulv som måtte byttes osv.
Vi fant rett og slett ut at dette ble for dyrt. Hadde vi vært veldig handy så har det sikkert vært litt enklere, men vi må leie inn folk til alt utenom maling og da blir det kostbart.
Så da var ikke den billige "drømmeboligen" en drøm likevel, og vi leter videre.
Skal på visning på en rimelig leilighet i dag. Mulig vi går ned i størrelse, og prøver å leve litt billigere et par år, for vil så gjerne ha noe eget! Den vi skal se på i dag er 5000 kr billigere enn der vi bor i dag, og 70 kvm mindre.
Hva kunne du ofret av komfor for å spare penger?
Akkurat tenker jeg at jeg kunne strukket meg ganske langt, hvis jeg fikk bo et sted billig..... Men et sted går det faktisk en grense! ;)
Jeg hadde jo håpet vi kunne bo lenge der vi bor nå, men vi mistrives veldig og føler ikke at vi kan slappe av der pga eierne av huset.
Det å føle seg overvåket i sitt eget hjem er ikke en god følelse.
Her om dagen ble vi kontaktet av et eiendomsfirma som sa de hadde et hus til leie. De skulle kun ha 2500-300 kr i mnd! De la ikke skjul på at huset ikke var i særlig god stand og huset hadde utedo.
Første hadde jeg ikke tenkt å kontakte dem en gang. Men så begynte jeg å tenke på hvilken mulighet dette kunne være!
Tenk å kunne bo så billig. Spare 10 000 kr i mnd. Og om et år eller to så kunne vi ha spart opp nok til å kjøpe noe eget!
Vi var utenfor huset å tittet, det lå idyllisk og sentralt til.
Dagene frem til visning var laaaange, og vi var så spent. Tenk hvis vi kunne få satt inn en do der, og male litt, så kunne dette bli et kjempe koselig sted å bo de neste årene.
I går var vi på visning. Og vi forsto raskt at dette stedet trengte mye mer enn et strøk maling! Vi måtte ta et av rommene og rett og slett lage et baderom med dusj og toalett.
Å fikse opp et hus fra slutten av 1800 tallet, som ikke har vært gjort noe særlig med på alle disse årene, gamle vinduer, dårlig isolasjon, gulv som måtte byttes osv.
Vi fant rett og slett ut at dette ble for dyrt. Hadde vi vært veldig handy så har det sikkert vært litt enklere, men vi må leie inn folk til alt utenom maling og da blir det kostbart.
Så da var ikke den billige "drømmeboligen" en drøm likevel, og vi leter videre.
Skal på visning på en rimelig leilighet i dag. Mulig vi går ned i størrelse, og prøver å leve litt billigere et par år, for vil så gjerne ha noe eget! Den vi skal se på i dag er 5000 kr billigere enn der vi bor i dag, og 70 kvm mindre.
Hva kunne du ofret av komfor for å spare penger?
Akkurat tenker jeg at jeg kunne strukket meg ganske langt, hvis jeg fikk bo et sted billig..... Men et sted går det faktisk en grense! ;)