Skjønner jo at jeg har vært lenge borte når jeg ikke en gang har fortalt om flyttinga.

I høst fant vi et sted vi likte godt og flytta inn i desember.  Selv om flyttingen har vært veldig bra for oss på mange måter, så ble flyttingen dyrere enn jeg hadde tenkt.
Så selve flyttingen har vært litt "bitter sweet".
Men alt i alt har vi det mye bedre nå!

Å bo i en leiebolig der man føler seg overvåket er ikke noe særlig, så mentalt har en stor bør blitt løftet fra skuldrene mine.
Har ikke mye fint å si om eierne av den forrige boligen vi bodde i, og de var drittsekker helt til siste slutt. (Og krevde oss selvsagt for mye penger, for ting som bare var løgn!)
Har leid mange steder, men aldri vært borti noe sånt. Helt forferdelig!

Men uansett, ferdig med det kapitellet ,og nyter nå det neste!

Flytting er veldig slitsomt, så nå håper jeg vi kan bo der vi bor nå lenge. Dessverre har jeg utviklet litt angst, og går rett og slett rundt å frykter at noe skal skje som gjør at vi må flytte igjen.

Alt jeg ønsker er stabile boforhold for hele familien.  Spesielt for barna, som dessverre er de som lider mest.
Vi har ikke bytta skole og barnehage, men likevel merker jeg at det har påvirket ungene negativt.
Håper inderlig at neste gang vi flytter, så er det til noe som kan være vårt eget! Et sted vi kan føle oss trygge, uten frykt for at vi må flytte på oss igjen.