Hei

Har fulgt bloggen din fra sidelinjen en periode nå og jeg føler med deg.
En ting du skal huske på er at dette er din form for terapi oppi det hele og du trenger å få ting ut.
Som du har fortalt er det få i din omgangskrets som vet dette - og da er byrden også mye tøffere å bære.
Du skal ikke bare håndtere det - du skal også skjule det overfor de som ikke vet og ikke forstår.

Jeg ser at du har tatt innover deg de gale valgene som du har gjort gjennom årenes løp - og nå må du betale prisen.
Du skriver også at du har en mann som er syk og som da ikje kan bidra med særlig inntekt til familien.
Jeg vet ikke hva det skyldes og om det finnes en løsning - MEN jeg synes det er urettferdig overfor deg at han skal være sur fordi han ikke har råd til luksusen det er å kjøpe sigaretter.
Jeg vil anta at dette ned gjelden er noe han også har vært medansvarlig i at du/dere har pådratt dere og da må han ta de konsekvenser det medfører.
Kan han ikke jobbe må han faktisk kutte mer enn det du må.
Jeg tror kanskje at du hadde hatt det bedre om du ikke måtte tåle at han er sur også.
Kan dere snakke ut om dette slik at du får mer støtte fra han?

Jeg vil sterkt råde deg til å ta bladet fra munnen overfor flere i familien eller blant venner.
Gjeldsproblemer er det så uendelig mange flere enn du tror som sliter med og jeg tror du ville fått mer støtte enn avvisning om du var ærlig om det.
Foreldre har en tendens til å kunne bli skuffet - men hva med din søster?
Om hun ikke kan hjelpe økonomisk kan hun kanskje være til mental hjelp?

Stå på videre og ta imot all hjelp du kan få. :)