Julegave hysteriet
Ja, nå nærmer det seg snart jul, og jeg har ikke startet på julegavene enda. (Eller det er ikke helt sant, for jeg har kjøpt to små ting som skal være del av en gave)
Jeg er av den oppfatning at julegavene er viktigst for barna. Vi voksne greier oss fint med et par sokker fra nær familie, eller ingenting fra kusiner, tanter og onkler.
Men sånn tenker ikke mange rundt meg. Jeg har prøvd å avtale med kusiner at vi ikke skal gi noe gave, men likevel dukker de opp med gaver. Og det er jo alltid noe som man egentlig ikke har bruk for.
Og hver gang får jeg dårlig samvittighet, fordi jeg ikke har kjøpt noe gave å gi tilbake.
Jeg føler alltid at jeg må gi noe tilbake hvis jeg får noe fra andre. Kanskje de tar hintet hvis jeg ikke gir tilbake? (De fleste har jo allerede fått beskjed at vi skal slutte med disse gavene)
Julegavelisten i år er ganske kort, men nå har jeg jo barn. Og barna mine får jo gaver fra en del folk som jeg ikke har gitt gaver til og som egentlig ikke er på lista, så nå må jeg jo ut å kjøpe gaver til disse andre barna i retur. (Barn til kusiner/fettere, halvsøsken som jeg egentlig ikke kjenner)
Hvordan sette grenser? Og hvor går grensen?
Supermamma til to. Gjeldsslave som jobber seg sakte men sikkert ut av økonomisk usikkerhet. 
6 kommentarer
Man gir for å glede seg selv. Du gir dem du selv ønsker å gi. Og du gir dem det du mener de bør ha.
SvarSlettKjære Kirkerotta, her kommer et velmendende spark i baken.
SvarSlett1. Kvitt deg med din kroniske dårlige samvittighet. Du har nok å stri med, om du ikke skal ha dårlig samvittighet for gaver du syns du bør kjøpe pga. samvittighetskvaler.
2. Kommunikasjon. Snakk med familien din om din økonomiske situasjon (hvis du ikke har gjort det.) Vær ærlig på at dere ikke er i en situasjon hvor dere har råd. Lite/ingen gaver i år. Basta.
3. De beste gaver er ofte gratis, eller svært rimelige. Vær kreativ; kanskje blir de voksne like glade for hjemmelaget vaniljesukker eller brente mandler, som en eller annen slags dings. Et håndskrevet julebrev likeså.
4. Det at man har råd betyr ikke at man skal kjøpe alskens duppeditter alikevel. Jeg har råd, men har bestemt meg for å hoppe av pengegaloppen før jul i år. Det føles befriende!
5. Lær deg å ta i mot. Komplimenter, gaver, gode gjerninger, praktisk hjelp. Alt sammen, ta i mot og si tusen hjertelig takk. Det er vanskelig å ta i mot en pakke når du ikke har gitt en selv, men har du sagt ifra at du ikke kommer til å gi - men får en likevel - ta i mot med god samvittighet.
Riktig god jul, fortsett med å ikke bruke penger du ikke har.
Tusen takk. Dette var virkelig kloke ord.
SlettVar i samme situasjon som deg når det gjelder å føle på at man skal gi/få gaver til/av mennesker du ikke egentlig ikke føler du kjenner.
SvarSlettGjorde kort prosess til slutt og sendte en sms, syntes det var tryggere;-), hvor jeg spurte om vi ikke skulle droppe gavene til jul....Det jeg opplevde var at de menneskene jeg følte jeg måtte gi gaver til, tenkte akkurat det samme. Så det ble penger og stress spart fremover og alle ble fornøyde!
Lykke til, uansett hva du velger å gjøre;-)!
Dette trenger ikke å ha med penger å gjøre. Jeg får vondt i hele meg av alt overforbruket jeg ser rundt meg (og i min egen stue også) når vi faktisk vet hvordan vi påvirker klimaet og at det er en uvettig bruk av penger. For meg handler dette om verdiene jeg ønsker å gi til barna mine og hvilken verden jeg ønsker å videreføre til de. Jeg hadde i hvert fall ikke tenkt at det nødvendigvis handlet om penger om noen var tydelige på at de ikke ønsket å "bytte skrot" nok en jul.
SvarSlettKjenner igjen samvittighetsproblemet. Hjelper ikke med gærne tanter som klikker da veslejenta (på 16) ikke får NOK gaver fra familien på julaften heller. Slike blir heldigvis ikke invitert til feire julefeiringer, for der er nok julas betydning veldig misforstått.
SvarSlettGaver blir fort bare et bytte. Selv kjøper jeg få gaver, men kjøper da noe jeg har lyst til å gi. Noen ganger koster det mer enn andre ganger. Jeg gir ikke for å få, jeg gir fordi jeg synes det er hyggelig. Men - da jeg var rakafant for to år siden så kuttet jeg drastisk ned og ga beskjed om at det ble lite gaver. Null problem for alle (unntatt den ene gale tanten da selvsagt). Så bare gi beskjed om at det ikke går i år, de som ikke respekterer det har misforstått poenger med gaver uansett.