I dag fikk jeg svar fra tre av kreditorene (kredittkortselskaper) der jeg ba om å få stengt kontoen hos dem, og en nedbetalingsplan med kr 700 kr i mnd.
Den ene gikk med på kr 1000 per mnd som i og for seg er greit.
De to andre ville ha 2000 kr hver, i to mnd. sånn at jeg var ajour hos dem og deretter vanlig mnd. nedbetaling.

Jeg skal prøve å få betalt dette, selv om det er langt over det jeg hadde budsjettert med. Men jeg må bare prøve, går det ikke så går det ikke, og da sendes sakene videre til inkassoselskaper og så må jeg prøve å få til en bedre avtale med dem.

Postkassen min er fremdeles tom, det er utrolig deilig. Den følelsen av å hente posten, åpne den og kunne kaste det som skal kastes og det som er regninger kan settes i "regningskassen min".
Jeg føler kontroll, en kontroll som jeg ikke har hatt på veldig veldig lenge. Dukker sikkert opp flere spøkelser, men så lenge jeg henter posten og får tatt tak i alt med en gang så skal dette gå så fint så!

Ser ut som jeg må ut med rundt 14 000 kr i mnd. til kreditorer frem til jul. Det er utrolig mye penger det! Vi får se om det går!

De skal ta bilder i barnehagen snart, og jeg har ikke rom i budsjettet for det. Lurer på om jeg skal høre med besteforeldrene om de kanskje ønsker å kjøpe bilde av barnebarnet sitt.
Kanskje de ville sette pris på det?

Jeg har ikke vært åpen med familien min om problemene våre. Men det er mulig jeg åpner meg for søsteren min. Føler at noen må vite.
Det kan godt hende at hun da forteller det videre til foreldrene våre, men da får det så være. Det viktigste akkurat nå er at jeg tar tak i problemene, og prøver å gjøre noe med det.
Så får folk dømme hvis de ønsker det, men negativitet er ikke noe jeg trenger i livet mitt.

Ellers er det lite å melde om. Var på shoppingsenteret i dag, og mannen så sååå mye han hadde lyst på. Heldigvis greide jeg å snakke han ut av det, men jeg merker at han syns det er kjipt å ikke kunne handle. Men jeg tror vi har godt av det, utrolig hvor mye penger som flyer hvis man "bare må ha"....