Barn og økonomi

By Kirkerotta - 03:40

Jeg fikk et spørsmål i går om hvorfor vi hadde valgt å få barn når vi visste at økonomien vår var så dårlig.

Det stakk litt i hjertet mitt, for jeg vet at barna mine har alt de trenger, de mangler ingenting. Jeg vet jeg er en god mor, og barna mine får masse kjærlighet.
Og selv om det er trangt økonomisk så har de aldri gått sultne, jeg sørger alltid for at de har mat. (Selv om det denne uka har vært ekstremt, så løste jeg det også uten at det har gått ut over barna)

Vi var barnløse i mange år.
Vi prøvde lenge på egenhånd, men etter flere år med prøving måtte vi ha hjelp, og ble til slutt gravid via prøverør. Det var tøffe år, og barnet var veldig etterlengtet.

Vi kunne tenkt oss flere en dette ene barnet, men vi var ikke klar for det enda. Vi ville vente, både pga økonomien og fordi vi ønsket at barn nr. 1 skulle være større.
Sjokket var derfor stort når jeg oppdaget at jeg var gravid, helt på egenhånd.

Jeg greide ikke å glede meg over graviditeten på flere mnd. nettopp fordi vi var i en vanskelig situasjon.
Men i og med at vi har den historien som vi har var abort aldri et alternativ. Og for en utrolig gave vi hadde fått!
Vi bestemte oss for at vi ønsket dette barnet, og at dette skulle vi klare!

Vi har to vakre barn. To små vidunder som har gitt oss så mye glede! Nei, situasjonen vår er ikke ideel, men vi skal komme oss igjennom dette.

Og jeg skal sørge for at barna mine blir lykkelig, selv om vi kanskje ikke har like god råd som andre foreldre!




  • Share:

You Might Also Like

4 kommentarer

  1. For en ondskapsfull ting å si. Sikkert en ensom stakkar som er misunnelig på at du har en familie.

    SvarSlett
  2. Hei, det var meg som skrev kommentaren og lurte på barn. Nei, det var ikke ondskapsfullt ment og nei, jeg er ikke en ensom stakkar, har mann og 3 barn. Eneste grunnen til at jeg lurte var fordi de er over 30 år og hun sier jo selv nå at de også hadde prøvd lenge.. Det er bare da jeg lurer på hvorfor de ikke tok tak i det økonomiske den gangen før barn.. Det er ikke vondt ment, men jeg jobber daglig med dette og ser hvor mye noe slikt kan påvirke familieforhold og det er så trist. Jeg synes forfatteren av pengebingen hadde en god kommentar på et av innleggene hennes og tar meg den frihet å referere litt til denne, med litt klipp og lim lød den noe slik ut: mannen din røyker og du har ikke råd til morsmelkerstatning?! Den røyken skal kuttes fort som rakkern spør du meg. Og så må vel du innse at du ikke har 100% garanterte oppdrag - og bestemme deg for å bruke penger når du har fått de, heller enn på forhånd. Men i deres situasjon er det jo ekstremt viktig at pengene går til rette ting, slik du nå opplever. Morsmelkerstatning er viktigere enn at du har lyst på godis. Godis bør vente til du har utført -og fått betalt - for oppdragene dine. Det best å spare pengene vi har til det viktige frem til jeg har pengene i hånda". Da har du tatt situasjonen på forhånd, og det blir mindre krise hvis den oppstår. Og det er faktisk bare fornuftig av et voksent menneske å innse at man ikke har råd til å drikke brus ute.
    Hun oppsummerer dette helt som jeg skulle sagt det selv. Men for all del, jeg mente ikke å såre noen, men jeg synes bare når jeg har lest igjennom alle innleggene på bloggen at det blir litt "sutring" sånn iforhold til for eksempel Pengebingen som ikke skriver på den måten. Men alle har jo sin egen måte å se livet på og jeg skjønner at dette er en forferdelig knipe å havne i. Men jeg så det sikkert bare fra min side, der jeg opplever daglig at folk ikke gidder å betale regningene sine og ser ofte på luksusfella der folk bare lever i sin egen verden og bruker penger som fulle sjømenn og det er en livsstil jeg aldri har skjønt meg på og jeg er sikkert også farget av det jeg jobber med. Men som sagt, jeg mente aldri å såre noen, spurte bare noen spørsmål, men jeg skal la være å lese og kommentere denne bloggen videre siden jeg ble oppfattet som slem bare av et så enkelt spørsmål. Et siste tips av meg er kanskje å ta kontakt med en økonomisk rådgiver som kan alt dette med inkassosakens gang og hva renters rente er osv, istedenfor å bare slite med dette over lange perioder selv for det er tøft. Tror også at dette kan man få hjelp med av en kommunal rådgiver. Lykke til videre på veien.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har full forståelse for at du lurer. Og jeg har aldri sagt at du er slem.
      Dette er selvsagt veldig sårt, fordi jeg vet at jeg skulle tatt tak i dette før og gjort noe med situasjonen tidligere.
      Men det har jeg altså ikke gjort, og derfor er jeg her jeg er i dag.

      Vi har alle ulike erfaringer i livet, og ting går ikke alltid slik vi har planlagt. Jeg har mye mer til historien min som jeg ikke har delt, men jeg prøver å ikke skylde på det ene eller det andre. Dette er i hovedsak min skyld.

      Jeg har alltid hatt fast jobb. Har alltid betalt regningene mine. Men jeg skjønte ikke hvor skadelig kreditt var, og kreditt var så enkelt. Plutselig en dag ble det for mye, og jeg greide ikke å håndtere det lengre. Jeg fortsatte å betale så mange regninger jeg greide, men lønna rakk ikke til.

      Jeg skjønner at jeg har vært uansvarlig. Men nå ønsker jeg å se fremover, og ikke dvele så mye med det som har vært. Jeg ønsker å endre på min situasjon, det hjelper ingenting å tenke på hva jeg skulle gjort for 10 år siden!

      Synd du føler at bloggen min er sutrete. Dette er et blogg om livet mitt og mine utfordringer. Til tider har jeg det tøft, og da blir det mye negativt her på bloggen også.

      Slett
  3. Jeg har jo også kommentert her tidligere, og jeg skrev også tidligere at jeg venter min førstfødte om 1,5mnd. Dette er også et svært etterlengtet barn, og er også blitt til gjennom ivf/icsi. Vi gikk privat og måtte ut med 50 000kr, men selv om dere kanskje har gått offentlig så vet jeg at det ikke er få tusenlapper det har gått med f.eks til medisinene.
    Vi har ikke betalt barnet vårt "på kreditt" eller noe sånt, men dette av den grunn at mannen har god jobb i nordsjøen og vi finansierte det via det. Men poenget mitt er at jeg VET at når man har prøvd så lenge og få barn,og er desperat etter all hjelp man kan få, så tenkte HVERTFALL VI at ingen sum kan bety noe som helst,så lenge vi får et barn. Et barn kan ikke måles i penger! Og om man kanskje bruker kreditt i et slikt tilfelle da, så skjønner jeg raskt hvordan snøballen bare kan rulle videre,og økonomien skli helt ut..
    Jeg er helt enig med det som pengebingen skriver til deg, men jeg er også fremdeles kjempe imponert over deg kirkerotta, hvordan du finner mot til og ordne opp. Håper du vil fortsette og dele tanker og erfaringer underveis med oss her, så kan vi se tilbake på bloggen om noen år og bli oppgitt over hvordan ting så ut i 2013!! :)
    Akuratt som pengebingen jenta gjør, hun rister allerede oppgitt over seg selv allerede 2-3 år etter begynnelsen på den økonomiske opprydningen ;)
    Er det jenter eller gutter du har Kirkerotta? :)
    Klemmer fra meg :)

    SvarSlett