Telefonmonsteret
Jeg har jo tidligere skrevet litt om min skrekk for å hente posten.
Men kom til å tenke på en annen ting jeg også er redd for, nemlig det å svare på telefonen.
Hvis noen ringer fra et nummer jeg ikke kjenner, da tar jeg ikke telefonen. Ofte er jeg raskt inne på gulesider.no for å sjekke hvem som eier nummeret.
Noen jeg vil snakke med, så ringer jeg tilbake.
Ofte står det jo "Ukjent nummer", de svarer jeg aldri. Og andre ganger finner man ikke nummeret på gulesider.no og da får jeg jo ikke vite hvem som har prøvd å ringe.
Jeg tenker sånn at hvis noen virkelig vil meg noe så legger de igjen en hyggelig beskjed på telefonsvareren min sånn at jeg kan ringe dem opp igjen.
Det er grusomt å ha en sånn angst.
Får klump i magen hver gang telefonen min ringer og jeg ikke kjenner nummeret.
Noen flere som har angst for telefon og postkasser?
For en urasjonell, men grusom frykt det er!
Supermamma til to. Gjeldsslave som jobber seg sakte men sikkert ut av økonomisk usikkerhet. 
2 kommentarer
Hei. Jeg er ny leser av bloggen din. Synes det er veldig interessant å lese, tar til meg tips som f.eks konvoluttmetoden. Veldig lurt. Synes du skal være stolt av deg selv som har tatt tak i livet ditt på denne måten :)
SvarSlettJeg har telefonskrekk, føler det akkurat på samme måte som deg, ikke vet jeg hvorfor jeg har denne skrekken, men godt å vite at jeg ikke er alene. Har den siste tiden tatt telefonen et par ganger og det var ikke farlig :) Men har skrekk alikevel, vil overvinne den etter hvert. Fra Linda
Ny leser her også. Jeg synes det er veldig gøy å lese om hvordan du tar tak i problemene dine og konfronterer alt det som førte deg hit. Det er veldig bra gjort.
SvarSlettJeg har selv hatt svært alvorlig telefon- og postkasseskrekk. Tok aldri telefonen når et ukjent nummer ringte, sjekket ikke svareren heller. Og postkassen kunne ofte få vente i opptil SEKS måneder! Dette fordi jeg har vært student og levd på studielån, og der får man en kjempeutbetaling i august og januar. Så hvert halvår betalte jeg alle regninger jeg skyldte, men ikke noe særlig ellers. Grusom livsstil!
Nå er jeg altfor ung til å få noe lån eller kreditt (heldigvis). Har hatt et kredittkort på 15 000 som vokste seg ganske mye større enn det fordi jeg ikke klarte å betale det, men jeg har faktisk greid å ta et krafttak og fikk betalt dette ned i år. Fantastisk følelse. Siden jeg har så lav inntekt var en gjeld på 20 000 faktisk helt uoverkommelig for meg! Aldri mer kreditt nå!
Selv om gjelden er under kontroll (har studielån, men det er ikke så ille som kredittgjeld!) har jeg fortsatt å leve fra hånd til munn. Nå er det slutt, skal prøve kjøpestopp i 2014. Orker ikke flere regninger som går til inkasso og at jeg alltid kjøper mer med dårlig samvittighet. Inspirerende å lese om andre som gjør noe med den økonomiske situasjonen sin. Stå på!